Hadrian

Ein tur til Roma i oktober var ei fantastisk oppleving som sette sterke spor i meg, ein herleg tur i godt selskap og fint ver. Roma er ein herleg by, og med si enormt viktige kulturelle og historiske rolle, seier det seg nærast sjølv at det er ein by full av poetisk inspirasjon. Til dømes var både John Keats og Percy Bysshe Shelley residentar i Roma - utan samanlikning for øvrig. Det følgjande diktet handlar om den romerske keisaren Hadrian (styrte frå 117-138 e.Kr.), og er inspirert av eit bilete teke av ein kamerat. Biletet syner statua av keisar Hadrian vendt mot sitt gamle mausoleum der borga Castello di San Angelo står i dag. Mausoleet er der framleis inne i borga. Visse referansar i teksten vil kanskje vere noko obskure, desse vil verte forklarte nedanfor.



Hadrian

Adorn'd by cypress and Italic firs,
Beneath that rising sun no shadow stirs
Nor falls from saintly spires to the ground.
Among that Roman fragrance there is found
A pedestal of white upon which stands
The statue of a man whose royal hand
Once ruled the world, but now he is confined
To witness change of ages and cruel time.

“I mourn,” thus spoke the statue, then with grief
He carried on his tale as if relief
Was sought from words alone, and then he spoke:
“I relieved the troubled from their yoke,
I fortified the borders by command,
I hunted beasts in savage, distant lands.
My death came late, this unfortunate was I,
Too often have I witnessed beauty die.
At least I now am free from carnal pain,
The living search aponia in vain.
Yet still my soul is troubled in this dark,
For even in these misty lands are marked
The echoes of the changing earthly tide.
Oh curse, curse and fie the human pride!”

“See!” he bade me see and I did see
The architecture pointed out for me:
The ancient mound, the tower and the wall
A monument to power bound to fall.
“Within this sacred structure lies my tomb
Which is, past death, a new and holy womb,
Existence in a life beyond this life
Where the soul is free from struggle war and strife.
But see the structure built, raised out from mine,
A place for naked women and strong wine.
Alas, thus ends my glory; sand and bricks,
Dust and shadows, lime and broken sticks –
This is what remains, thus fleets the world
In the ever changing gyre and its swirl.
Before I leave, let me some wisdom give:
To live is but to die and death to live.”



Notar:

Linje 3: Saintly spires - syner til Vatikanet. Skuggane frå Vatikanet fell ikkje på San Angelo.

Linje 12: Hadrian gjorde ein viss reduksjon i slaveriet, noko som etter romersk standard var radikalt nok til at Hadrian - i mine auge - kunne ha nytta slike ord om dette som han gjer i diktet.

Linje 13: Medan forgjengaren og adoptivfaren Trajan var oppteken av å utvide riket, var Hadrian meir oppteken av å sikre grensene. Eit døme på dette er muren i Nord-England.

Linje 14: Hadrian var ein ivrig jeger.

Linje 15: Hadrian døydde i ein alder av 62.

Linje 16: Elskaren hans, den unge Antinous, drukna i Nilen.

Linje 18: Aponia er gresk for fridom frå smerte. Hadrian hadde sterke epikureiske sympatiar, og i epikureisk filosofi var aponia - saman med ataraxia (perfekt mental ro) - viktige element.

Linje 20: I eit dikt skrive av Hadrian på dødsleiet, står det at sjela hans snart skal reise til ein mørk og skoddefull stad.

Linje 24: Hadrian var svært interessert i arkitektur.

Linje 32: Ein referanse til Rodorigo Borgia - pave Alexander VI - som var kjend for sine seksuelle eskapadar. Alexander VI nytta truleg Castello di San Angelo ved høve, men om han hadde orgiar der er eit tema for spekulasjon. Med sin fascinasjon for epikureisk filosofi, ville truleg Hadrian ikkje ha sett positivt på slike hedonistiske aktivitetar.