Som alle veit, eller kanskje ikkje absolutt alle, er det bitter krangel mellom Gløshaugen og Dragvoll. Dette fordi Gløshaugen vert prioritert økonomisk framfor Dragvoll. Sidan folk på Gløshaugen driv med realfag, er dei alle disiplar av Pythagoras og følgjeleg potensielt suspekte. Nedanfor er eit dikt om nettopp Pythagoras, basert på ei legende - som godt kan vere sann - om kva som hende med ein disippel som fann ut at matematikaren og sektleiaren faktisk tok feil på eit punkt. Dette kan sjølvsagt lesast som ein allegori tiltenkt studentane på Gløshaugen, men det kan også sjåast på som ei mytisk-biografisk forteljing om Pythagoras.
A man sat once by a beach of golden sand
The waves did their best to touch his feet
And in the golden dune with his right hand
He drew his figures as if on a paper sheet
Pythagoras he was called this man by the sea
A man much respected and admired in his age
And his followers and students much did see
In him combined an Olympian and a gifted sage
They gathered around old Pythagoras by the dune
Each morning as the birds would at dawn ascend
Where he told about the spheres and their soft tune
He was thought a teacher, a lover and friend
Yes, he taught them of the world, the orbs, the spheres
In which the magic dwells that man must understand
And many of the young boys were brought to tears
When touched, caressed by his old, right, gifted hand
One day a young man turned to him and claimed
“I will prove to you that your figures are wrong”
And old Pythagoras then was overcome with shame
He burst into tears and cried a lamenting song
His followers learned what had been done
The man was seized and taken to the shore
Where they held him 'til his breath was gone
And he was submerged to the ocean's floor
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Wow, er det du som har skrevet diktet? Og tusen takk for at du har linket meg forresten, skal gjøre det samme med deg når jeg finner ut hvordan man linker.
Jau eg må tilstå det. So en kommentar te ditt innlegg om koffor skrive blogg, so e mitt svar følgjande: På den måten kan eg unne meg den ekshibisjonistiske gleda ved å publisere eigen litteratur, uansett kor amatørmessig den e. For du ha kanskje lagt merke te at eg sjelden skriv om ka eg gjer.
Hadde du hatt blogspot kunne eg ha forklart korleis linkinga føregår, men eg veit ikkje korleis det funka med din. Elles e jo det uansett for enkelheits skuld. Mykje lettare å ha snarvei.
Mhm, jeg kjenner en del som gjør det på den måten, og de får da en litt mer kunstnerisk form. Selv har jeg forsøkt det noen ganger, men det ender ofte opp med blogginnlegg om hva jeg har gjort. Min blogg er litt av hvert egentlig, skriver det som faller meg inn. Prøver uansett å få med noen gode poeng, eller skrive litt humoristisk iallefall, så det ikke bare blir en oppramsing av hva jeg har gjort eller kjøpt idag. Synes det finnes altfor mange fjortisblogger allerede, om ikke min også skal være en.
Haha, eg ve påstå at, med unntak av klesinnlegget, so e det ikkje mykje fjortis over bloggen din. Og når du i tillegg kan skrive artige innlegg, so ve eg påstå du e på rett vei.
Ja, klesinnlegget ja..
Vær klar over at du i aller høyeste grad er medregnet i gruppen jeg karakteriserte som "en del av min trofaste lille leserskare", da jeg sa at denne kom til å bli skuffet over outfit-posten min. Jeg har nå gjort det bra igjen med å blogge litt mer politiske saker.
Hehe, jeg må nok innrømme at jeg har funnet flere godbiter hos Nerbøvik enn hos Balsvik.
Legg inn en kommentar